Slik sjekker du forhåndsskjermen før hvert portrettopptak

Forhåndsvisningsskjermen er øyet ditt under opptak. Hvis den viser huden for varm, for mørk eller for flat, tar du valg i kameraet som ser riktige ut i studio, men som slår feil ut senere. Mange tror feilen ligger i kameraet, når den egentlig sitter i skjermen. Derfor starter jeg alltid med skjermen, før jeg rører hvitbalanse eller eksponering.

En skjerm endrer seg også over tid. Bakgrunnslyset blekner litt, innstillinger blir flyttet av andre som har brukt utstyret, og forskjellige bildemodi gir helt ulike gjengivelser. Det du kalibrerte i vår, trenger ikke stemme nå i høstmørket. En kort rutine før hvert opptak er langt billigere enn å korrigere hudtoner i etterkant.

Målet her er ikke en perfekt skjerm, men en skjerm du kjenner. Du skal vite hva den gjør for mye av og hva den gjør for lite av, og ta høyde for det når du vurderer et bilde.

Begynn med rommet. Skru av eller dekk til lyskilder som slår rett inn på skjermflaten, og unngå at et vindu eller en softbox speiler seg i den. Ambient lys som farger skjermen gjør at du justerer feil. Hvis du filmer i studio, bør rommet ha samme lys under sjekken som under selve opptaket, ellers måler du under andre forhold enn du jobber i.

La skjermen gå varm i et kvarters tid. Mange paneler endrer lysstyrke og fargetone de første minuttene etter oppstart, og en sjekk rett etter at du har skrudd den på gir et misvisende resultat. Bruk tiden til å rigge kamera og stativ.

Velg deretter en nøytral bildemodus. Skru av automatisk lysstyrke, dynamisk kontrast og alle former for skjerpingsfiltre og bildeforbedring som produsenten har lagt inn. De er laget for å se pene ut, ikke for å være pålitelige. Noter modusen du velger, slik at du kan gå tilbake til den neste gang.

• Dekk til speilinger og direkte lys på skjermflaten
• La skjermen varme opp i ca. femten minutter
• Slå av automatisk lysstyrke og bildeforbedring

Lysstyrken skal passe rommet, ikke skjermens maksimum. En skjerm som står for lyst i et dempet studio får deg til å åpne blenderen for lite, og portrettene blir for mørke når de sees på en vanlig skjerm. Står den for mørkt, skjer det motsatte. Still lysstyrken slik at hvitt på skjermen ser ut som hvitt papir i samme lys, ikke som en lyskilde.

En enkel metode er å holde et vanlig hvitt ark ved siden av skjermen. Sammenlign ark og skjermhvitt med blikket, og juster til de oppleves like lyse. Det er ikke en laboratoriemåling, men det gir et godt og repeterbart utgangspunkt. Skriv ned verdien i menyen, så slipper du å gjette neste gang.

Er du usikker på om lysstyrken er riktig, test med et bilde du kjenner godt. Et portrett med kjent hudtone og kjent eksponering forteller raskt om skjermen lyver.

• Sammenlign skjermhvitt med et hvitt ark i samme lys
• Noter lysstyrkeverdien du ender på

Kontrast sjekker du best med et bilde som har både dype skygger og lyse partier. Se etter om du kan skille mellom de mørkeste gråtonene, og om de lyseste tonene fortsatt har tegning. Hvis skyggene flyter sammen til svart, står kontrasten eller svartnivået for høyt. Hvis alt ser grått og slapt ut, er den for lav.

Et gråtrinnsbilde med flere jevne steg fra svart til hvitt gjør jobben enklere. Du skal kunne se hvert steg som et eget felt, uten at to av dem smelter sammen. Gjør du dette sammen med histogrammet i kameraet, ser du raskt om skjermen og målingen sier det samme.

Husk at skjermen setter en grense. En enkel skjerm kan ikke vise alt kameraet fanger, og det er helt normalt. Poenget er å vite hvor grensen går, slik at du stoler på histogrammet der skjermen ikke rekker lenger.

• Bruk et gråtrinnsbilde med jevne steg
• Se etter tegning i både skygger og høylys

Fargene sjekker du med et fargekort fotografert under samme lys som studioet, og vist på skjermen ved siden av selve kortet. Hold kortet opp mot skjermen og sammenlign felt for felt. Du leter ikke etter millimeterpresisjon, men etter systematiske avvik: at alt trekker mot grønt, at røde toner blir for sterke, eller at grå felt får et blått skjær.

Hudtoner er den beste prøven for portrettarbeid. Se på et bilde med en modell du kjenner, og vurder om huden ser levende og naturlig ut, uten oransje eller gulgrønn tone. Er du i tvil, bytt til en annen bildemodus på skjermen og se om forskjellen er større enn den burde være.

Hvis skjermen har en fargetemperaturinnstilling, bør den stå på et nøytralt valg som passer arbeidet ditt. Unngå varme eller kjølige forhåndsvalg. Skriv ned innstillingen, så du kan gjenskape den.

• Sammenlign fargekortet på skjermen med selve kortet
• Se etter systematiske avvik, ikke enkeltfelt

Når du har funnet innstillinger du stoler på, skriv dem ned og legg dem inn i sjekklisten din: bildemodus, lysstyrke, fargetemperatur og eventuelle avvik du har lagt merke til. En side på et A4-ark ved siden av skjermen er nok. Neste gang går sjekken på ti minutter i stedet for en halv time.

Sjekk på nytt når noe endrer seg: nytt rom, ny lyssetting, en skjerm som har vært brukt av andre, eller etter lengre tids pause. Ikke anta at innstillingene fra sist fortsatt gjelder, for høstmånedene med skiftende dagslys gjør at studioet ofte ser annerledes ut enn i sommerhalvåret.

Til slutt: en skjerm uten profesjonelt måleutstyr gir deg aldri en fullstendig sannhet. Den gir deg et pålitelig arbeidsgrunnlag, og det er nok til å ta gode valg under opptak.

• Skriv ned modus, lysstyrke og fargetemperatur
• Sjekk på nytt ved nytt rom eller nytt lys