cinetraz Kontakt
← Blogg Skjermkontroll

Sjekkliste for forhåndsvisningsskjermen før du bestemmer deg

Før du stoler på skjermen under opptak, bør du gå gjennom noen enkle kontrollpunkter for lysstyrke, kontrast og farger. Her er listen jeg selv bruker i studio.

Silje Eriksen · · 5 min lesetid

Sjekkliste for forhåndsvisningsskjermen før du bestemmer deg

Hvorfor skjermen avgjør mer enn du tror

Under et portrettopptak er forhåndsvisningsskjermen det eneste du ser av bildet mens du jobber. Hvis den viser huden varmere, lysere eller flatere enn kameraet faktisk tar opp, tar du feil beslutninger om lys og eksponering uten å merke det. Jeg har sett mange tilfeller der opptaket så riktig ut i studio, men viste seg for mørkt eller for gult når det kom på en annen skjerm.

Denne teksten er en sjekkliste du kan gå gjennom før du bestemmer deg for om skjermen din er god nok til å stole på. Den handler ikke om å kjøpe dyrt utstyr, men om å vite hva skjermen du allerede har faktisk gjør.

Vi tar for oss lysstyrke, kontrast, fargegjengivelse, omgivelser og hva du gjør når skjermen ikke holder mål.

Lysstyrke: still den etter rommet, ikke etter smak

Mange lar skjermen stå på fabrikkinnstilling, som ofte er altfor lys. En for lys skjerm får deg til å underekspondere, fordi mørke bilder ser fine ut på den. I et dempet studio bør lysstyrken ligge godt under maksimum, slik at hvite flater ikke blender deg og skygger fortsatt har tegning.

Prøv dette: vis et jevnt gråtonebilde, og se at du kan skille de mørkeste trinnene fra svart. Skjermen skal ikke lyse opp rommet rundt den. Når du endrer lyset i studioet, må du også sjekke lysstyrken på nytt, fordi øyet tilpasser seg og lurer deg.

Noter innstillingen du lander på, slik at du kan gå tilbake til den neste gang.

  • Slå av automatisk lysstyrke og dynamisk kontrast
  • Se at de mørkeste gråtrinnene fortsatt skiller seg fra svart
  • Skriv ned verdien du velger

Kontrast og gamma: se etter tapt tegning

Kontrast handler om at lys og mørk skal ligge der kameraet la dem. Er kontrasten skrudd for høyt, ser høylys ut til å være utbrent selv om histogrammet sier noe annet. Er den for lav, ser alt flatt ut, og du kompenserer med for mye lys eller for hard etterbehandling.

Sammenlign skjermen med histogrammet i kameraet. Hvis de to forteller ulike historier om det samme bildet, er det skjermen som må justeres, ikke eksponeringen. Be gjerne en kollega se på samme bilde på en annen skjerm.

Dette er også stedet der du oppdager om skjermen har en forhåndsinnstilt bildemodus som endrer kurven, noe mange skjermer har.

  • Velg nøytral eller standard bildemodus, ikke levende eller kino
  • Sammenlign med histogrammet i kameraet
  • Se etter tegning i både høylys og skygge

Fargegjengivelse og hudtoner

Hudtoner er den mest ærlige testen. Kjenner du igjen en hudtone du har målt tidligere med fargekort, bør den se omtrent lik ut på skjermen. Trekker alt mot grønt eller magenta, er skjermens fargetemperatur sannsynligvis feil innstilt.

Sjekk at fargetemperaturen på skjermen står på en kjent verdi, og at den ikke endrer seg av seg selv. Vis deretter et bilde av et fargekort og se om de nøytrale feltene faktisk ser nøytrale ut.

Husk at mange skjermer drifter litt over tid. En kontroll som var god i vår, kan være litt skjev i høst, spesielt hvis skjermen har stått mye på.

  • Kontroller at fargetemperaturen står fast på én verdi
  • Bruk gråkort eller fargekort som referanse
  • Se etter fargestikk i nøytrale felt

Omgivelser, vinkler og tilkobling

Skjermen lyver også på grunn av rommet. Lys som faller rett på glasset gir refleksjoner og løfter svartnivået. Farget lys fra veggene eller fra studiolampene gir fargestikk i øyet ditt. Skjerm deg mot sidelys, og unngå sterkt farget lys i synsfeltet.

Se også på vinkelen. Mange paneler endrer farge og kontrast når du ser skrått på dem, så plasser skjermen slik at du og eventuelle kunder ser den rett forfra.

Til slutt: sjekk kabel og signalinnstilling. Feil signalområde mellom kamera og skjerm gir enten utvasket eller for hardt bilde, og det er en feil som er lett å rette når du først vet at den finnes.

  • Unngå refleksjoner og sidelys på glasset
  • Plasser skjermen rett foran deg
  • Kontroller signalområde og kabel

Når skjermen ikke holder mål

Ikke alle skjermer kan gjøre jobben, og det er greit å si det. Enkle paneler har begrenset fargeområde og jevnhet, og ingen innstilling gjør dem til referanseskjermer. Da er det viktigste å vite hvor grensen går, og å støtte deg mer på histogram, kamerainnstillinger og fargekort enn på det du ser.

Bestem deg ut fra listen: klarer skjermen å vise nøytrale grå felt, hudtoner du kjenner igjen og skygger med tegning, kan du bruke den med forbehold. Klarer den ikke det, bruk den bare til å vurdere komposisjon og skarphet.

I kurset går vi gjennom disse kontrollene praktisk, med din egen skjerm foran deg.

Gå gjennom listen før hvert opptak: lysstyrke, kontrast, fargetemperatur, omgivelser og signal. Skriv ned innstillingene, og sammenlign skjermen med histogram og fargekort. Ofte er det små justeringer som gjør forskjellen, og noen ganger finner du at skjermen har klare begrensninger du må jobbe rundt. Å vite det er mer verdt enn å tro blindt på bildet foran deg.