Sjekkliste før du bestemmer deg for fargekort i portrettstudio

Første spørsmål er enkelt, men mange hopper over det: hva er problemet? Hvis du filmer eller fotograferer portretter med ett kamera og én lyskilde, trenger du kanskje bare et gråkort og en god hvitbalanse. Fargekort blir nyttig når du bruker to eller flere kamerahus, bytter lys mellom opptak eller leverer til en kunde som sammenligner bilder side om side.

Skriv ned situasjonen med egne ord før du går videre. Hvor ser du forskjellen i dag: mellom kameraer, mellom dager eller mellom skjerm og ferdig bilde? Svaret avgjør om du trenger et kort med mange felt eller om noe enklere holder. Jeg ber alltid deltakerne beskrive en konkret hudtone som har sett feil ut, fordi det gjør resten av vurderingen mye lettere.

Et fargekort er et måleverktøy, ikke en snarvei. Det gir deg et felles referansepunkt, men du må fortsatt stille kameraet riktig, lyse jevnt og lese resultatet kritisk.

• Hvor mange kameraer skal se like ut?
• Er lyset det samme fra opptak til opptak?
• Har du et konkret eksempel på feil hudtone?

Et fargekort fotografert i ujevnt lys gir en referanse du ikke kan stole på. Før du tar det første bildet bør du sjekke at lyset treffer kortet på samme måte som det treffer modellens ansikt. Hold kortet i samme avstand fra lyskilden og vinkle det slik at det ikke speiler lampen eller softboksen.

Se også på lyskilden selv. Billige lamper kan skifte fargetemperatur når de blir varme, og blandet dagslys fra vindu og studiolys gir to temperaturer i samme bilde. Slå på lysene i god tid, og la dem stå en stund før du måler. I workshopene bruker vi lysmåler og histogram sammen, slik at du ser om kortet er riktig eksponert før du går videre.

Hvis du ikke kan kontrollere lyset, er det bedre å vite det på forhånd. Da kan du velge å bruke kortet i hvert enkelt oppsett i stedet for å lage én profil som skal gjelde alltid.

• Slå på lampene i god tid før måling
• Unngå blandet dagslys og studiolys
• Hold kortet i samme posisjon som ansiktet

Ikke alle kameraer lar deg justere like mye. Noen har dype fargeinnstillinger og lar deg lagre egne profiler, andre har bare noen få forhåndsinnstillinger. Sjekk i menyen hva ditt kamera faktisk tilbyr før du forventer at et fargekort skal gi identiske resultater på to ulike modeller.

Sensorer ser farger litt forskjellig, og det kan du ikke fjerne helt med innstillinger. Målet er nærhet, ikke perfekt likhet. Med god hvitbalanse, lik eksponering og et felles referansebilde kommer du ofte nær nok til at hudtonene kan jevnes ut i etterarbeidet uten store inngrep.

Vær ærlig om hva du har. Hvis ett kamera filmer i komprimert format og et annet i råformat, vil forskjellen vise seg i hvor mye du kan korrigere. Jeg anbefaler å notere kameramodell, format og profil for hvert oppsett, slik at du kan gjenta det senere.

• Sjekk om kameraet kan lagre egne bildeprofiler
• Noter format og innstillinger for hvert kamera
• Forvent nærhet, ikke identiske farger

Et fargekort hjelper lite hvis skjermen du vurderer bildet på viser feil farger. Forhåndsvisningsskjermen under opptak bør være kontrollert for lysstyrke, kontrast og fargegjengivelse. Ellers justerer du kameraet etter en skjerm som lyver, og feilen følger deg inn i ferdig materiale.

Se på skjermen i det lyset du faktisk jobber i. Sterkt romlys gjør at bildet virker mørkere og mer avdempet enn det er. Skjermen bør stå i en vinkel der fargene ikke endrer seg, og du bør ikke vurdere hudtoner mens skjermen står i en automatisk modus som skifter etter innholdet.

Sammenlign et kjent fargekortbilde på skjermen med selve kortet holdt ved siden av. Ser de like ut, er du et godt stykke på vei. I kurset viser Jon hvordan du gjør denne sjekken på mindre enn ti minutter før hvert opptak.

• Slå av automatiske bildemoduser på skjermen
• Vurder bildet i samme romlys som under opptak
• Hold kortet ved siden av skjermbildet

Et fargekort gir verdi først når du bruker det på samme måte hver gang. Bestem hvor i opptaksplanen kortet fotograferes: helst først i hver økt og hver gang lyset endres. Ta ett bilde eller noen sekunders video med kortet foran modellen, så har du et referansepunkt for hele dagen.

Lag en liten rutine du kan følge uten å tenke: hvitbalanse med gråkort, eksponering kontrollert på histogram, kort fotografert, skjerm sjekket. Skriv den ned og heng den ved arbeidsplassen. Når du jobber med flere kameraer, gjentar du rutinen på hvert av dem og sammenligner referansebildene side om side.

Merk filene tydelig, slik at du i etterarbeidet vet hvilket bilde som er referansen for hvilken økt. Det virker banalt, men det er her mange taper tid. En ryddig rutine gjør at andre i teamet kan følge samme fremgangsmåte når du ikke selv er til stede.

• Fotografer kortet først i hver økt
• Gjenta rutinen på hvert kamera
• Merk referansebildene tydelig

Gå gjennom de siste punktene med blyant i hånden. Har du kontroll på lyset, vet du hva kameraene dine kan, og er skjermen din til å stole på? Hvis svaret er nei på ett av dem, bør du ta tak i det først, ellers blir fargekortet bare et dyrt pappstykke i vesken.

Tenk også på hvor ofte du faktisk vil bruke det. En som fotograferer portretter hver uke har mer igjen for en fast rutine enn en som gjør det noen ganger i året. Og vurder om du heller vil lære metoden sammen med andre, med utstyret ditt på bordet, før du investerer.

Til slutt: bestem hva som er godt nok. Hvis kundene dine ikke sammenligner bilder fra ulike kameraer, kan et enklere oppsett være helt tilstrekkelig. Er du usikker, ta med kamera og eksempelbilder til en samtale, så ser vi på dem sammen.

• Har jeg kontroll på lyset?
• Vet jeg hva kameraene mine kan?
• Kan jeg stole på skjermen?
• Hvor ofte kommer jeg til å bruke kortet?