Hvilke eksponeringsinnstillinger bør jeg velge for portrett i studio?

I kursene våre får vi det samme spørsmålet i nesten hver gruppe: hvilke innstillinger skal jeg bruke for portretter i studio? Svaret er at det ikke finnes ett sett tall som passer overalt, men det finnes en rekkefølge å tenke i. Når du kjenner rekkefølgen, slutter innstillingene å føles tilfeldige.

Spørsmålet kommer ofte fra folk som har arvet en oppskrift fra en kollega eller funnet en tabell, og som opplever at den ikke gir samme resultat hos dem. Det er normalt. Lyset, avstanden til modellen, kameraets sensor og objektivet er forskjellig fra studio til studio. Det du kan ta med deg, er metoden, ikke tallene.

Jeg skriver dette som Maria, hovedinstruktør, og jeg tar utgangspunkt i det vi gjennomgår i modulen om eksponering og kamerainnstillinger.

I studio kontrollerer du lyset selv, og da er det lurt å låse de to innstillingene som lyset ikke påvirker like sterkt. Sett ISO lavt, gjerne på kameraets grunnverdi, slik at du får minst mulig støy. Velg deretter lukkertid ut fra hva lyskildene krever. Med blitsanlegg er det ofte en øvre grense for synkronisering, med kontinuerlig lys har du friere valg.

Lukkertiden må også være kort nok til at små bevegelser fra modellen ikke blir uskarpe. For rolige portretter fungerer det som regel godt med en moderat lukkertid, men du bør teste med din egen modell og ditt eget utstyr. Vi lar deltakerne ta serier der bare lukkertiden endres, så de ser forskjellen selv.

Blenderen blir da det du justerer for å treffe riktig lysmengde og ønsket dybdeskarphet.

• ISO på grunnverdi gir minst støy
• Lukkertid etter lyskilde og bevegelse
• Blender justeres sist for lysmengde

Blenderåpningen styrer både lysmengde og hvor mye av bildet som er skarpt. Åpen blender gir grunn dybdeskarphet og lar bakgrunnen bli myk, men det kan også gjøre at øyne og nesetipp ikke er skarpe samtidig. Litt mer lukket blender gir mer margin, særlig hvis modellen beveger hodet mellom opptakene.

Mange velger åpen blender av vane og lurer så på hvorfor ansiktet ser flatt eller uskarpt ut. Prøv heller å velge blender ut fra hvor mye av ansiktet som skal sitte skarpt, og juster lyset opp eller ned for å kompensere. I studio har du ofte nok lys til å lukke blenderen litt uten å heve ISO.

Husk at objektivets skarpeste område vanligvis ligger et stykke fra full åpning, så en liten justering kan gi bedre tegning.

Histogrammet viser fordelingen av toner fra mørkt til lyst. Er stolpene presset mot høyre kant, mister du detaljer i høylysene, for eksempel på pannen eller en blank skulder. Er de presset mot venstre, risikerer du å miste informasjon i skyggene. Et jevnt fordelt histogram betyr ikke at bildet er riktig, men at du har rom å jobbe med.

Hudtoner ligger som regel i midten til øvre midten av skalaen, og det er der du bør følge nøye med. Mørk hud og lys hud ser ulike ut på histogrammet, og begge kan være korrekt eksponert. Derfor ber vi deltakerne sammenligne histogram med selve bildet, ikke bare stole på formen.

Silje går gjennom dette praktisk i workshopene, med flere modeller og samme lysoppsett.

• Stolper mot høyre kant: fare for utbrente høylys
• Stolper mot venstre kant: fare for tapte skygger
• Vurder alltid histogrammet sammen med bildet

Kameraets visning på baksiden er ikke fasiten. Skjermen kan være for lys eller for mørk, og da blir du lurt både til å over- og undereksponere. Sjekk skjermens lysstyrke før du dømmer et bilde, og bruk histogrammet som en uavhengig kontroll.

Sensorer har også begrenset dynamikk. Et lyst bakteppe og et mørkt ansikt i samme bilde kan overstige det kameraet klarer å registrere i én eksponering, og da må du enten justere lyset eller akseptere et kompromiss. Det hjelper ikke å skylde på innstillingene når utstyret setter grensen.

Vi sier åpent hva som er realistisk å få til med det utstyret du har, i stedet for å love at innstillinger alene løser alt.

Når du kommer til studioet, gjør det samme hver gang. Sett ISO lavt, velg lukkertid etter lyskilden, still blenderen for ønsket skarphet, og ta et prøvebilde. Les histogrammet, juster lyset eller blenderen i små steg, og ta et nytt bilde. Skriv gjerne ned det som fungerte, så du har et utgangspunkt neste gang.

Etter noen opptak ser du mønstre. Du vet omtrent hvor blenderen havner med ditt lys, og du bruker mindre tid på prøving. Det er dette vi mener med jevn og kontrollert eksponering: ikke at alle bilder er identiske, men at du forstår hvorfor de ble som de ble.

Har du spørsmål om akkurat ditt oppsett, kan du ta det opp i en samtale om kameraoppsett.

• Lav ISO, så lukkertid, så blender
• Prøvebilde og histogram før hver serie
• Notér innstillingene som fungerte