Fem vanlige feil med fargekort og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen er at fargekortet fotograferes under et annet lys enn modellen. Kortet legges på et bord ved siden av, mens modellen sitter to meter unna under hovedlyset. Resultatet er en profil som ser riktig ut på kortet og feil på ansiktet.

Hold kortet i samme posisjon som ansiktet, med flaten vendt mot kameraet og i den vinkelen hovedlyset treffer modellen. Er lyset mykt og jevnt, spiller vinkelen mindre rolle, men med en liten softbox tett på kan en halv meters forskjell endre fargen merkbart.

Jeg ber deltakerne ta et testbilde av kortet på modellens plass før de bytter til modellen. Da ser dere med en gang om lyset faller jevnt over alle fargefeltene.

• Hold kortet der ansiktet skal være
• Vend flaten mot kameraet
• Ta testbilde før modellen kommer

Fargekort har ofte en halvmatt overflate, og den kan speile lyskilden. Et felt som fanger refleksen leses lysere enn det er, og hele tilpasningen forskyves uten at du merker det på skjermen. Slitte kort med riper og fingermerker gir samme problem.

Vinkle kortet noen grader til du ser at ingen felt glinser fra kameraposisjonen. Oppbevar det i etui, ta kun i kanten og bytt det når overflaten er synlig slitt. Et kort er et måleinstrument, ikke et rekvisitt.

Kontroller også at bakgrunnen bak kortet ikke kaster farget lys tilbake på det. En sterkt farget vegg tett bak kan gi en svak fargestikk i de nøytrale feltene.

Hvis de lyseste feltene er klippet eller de mørkeste druknet i støy, blir fargemålingen upålitelig. Mange stiller hvitbalanse og fargeprofil på et bilde som allerede er under- eller overeksponert, og bygger så alt videre på dette.

Sjekk histogrammet først. De nøytrale feltene skal ligge på forventede nivåer, og ingen kanal skal gå i kanten. Når eksponeringen sitter, måler du. Det er en rekkefølge som tar to minutter og sparer deg for å gjøre tilpasningen om igjen.

Bruk samme eksponering på alle kameraene du skal tilpasse. Ulik ISO eller blenderåpning mellom kameraene gjør sammenligningen vanskelig, fordi du da ikke vet om forskjellen kommer fra farge eller lysmengde.

• Les histogrammet før du måler
• Ingen klipping i noen kanal
• Lik eksponering på alle kamera

En profil laget i studio under ett sett lys gjelder for det lyset. Skifter du fra blitz til kontinuerlig lys, eller endrer fargetemperaturen på panelene, stemmer den ikke lenger. Likevel gjenbrukes den ofte uker senere uten ny kontroll.

Lag en ny måling hver gang lysoppsettet endres merkbart, og gi profilene navn etter lyskilde og dato. Det høres pedantisk ut, men det er raskere enn å lete etter hvorfor hudtonene plutselig ser gule ut.

Husk også at kameraene dine kan ha ulik sensoralder og ulik fargegjengivelse. Fargekortet jevner ut mye av forskjellen, men ikke alt. Utstyr har grenser, og noen kamera vil aldri ligne helt på hverandre.

Du kan ha perfekt tilpassede kameraer og likevel se feil farger, fordi forhåndsvisningsskjermen ikke er kontrollert. Omvendt kan en skjerm som er litt for varm få deg til å korrigere kameraet bort fra riktig verdi.

Sjekk skjermens lysstyrke, kontrast og fargegjengivelse før du vurderer kortet. Sammenlign gjerne et kjent referansebilde på skjermen med det du ser i kameraet. Er de ikke like, er det skjermen som må på plass først.

Slå av automatisk lysstyrke og energisparing under opptaket. Skjermer som justerer seg selv etter romlyset, flytter fargene underveis uten at du får beskjed.

• Kontroller skjermen før kameraet
• Slå av automatisk lysstyrke
• Bruk et kjent referansebilde

Mange gjør alt riktig og glemmer å skrive det ned. Neste opptak starter da fra null: hvilken hvitbalanse, hvilket lys, hvilken profil? Hudtonene ser ulike ut fra dag til dag, og ingen vet hvorfor.

Hold en enkel logg per opptak med lyskilde, kameraets innstillinger, profilnavn og avvik du la merke til. Ett ark eller en tekstfil holder. Etter noen opptak ser du mønstre, for eksempel at ett kamera alltid trekker mot grønt.

Legg loggen inn i din egen sjekkliste før opptak. Da blir fargekortet en fast del av rutinen og ikke noe du husker av og til.