Fargekort eller gråkort alene: hva fungerer best for hudtoner?

Når du filmer eller fotograferer portretter med mer enn ett kamera, dukker spørsmålet opp ganske raskt: er det nok å stille hvitbalansen med et gråkort, eller bør du ta med et fullt fargekort? Begge deler gir deg et referansepunkt, men de forteller kameraet og deg selv ulike ting.

Et gråkort sier noe om nøytralitet. Hvis kortet ser nøytralt ut på skjermen, er hvitbalansen riktig stilt for lyset du står i. Et fargekort har flere felt med kjente farger, blant dem hudtonelignende felt, og lar deg se hvordan kameraet gjengir hele fargeområdet, ikke bare grått.

I denne teksten sammenligner jeg de to arbeidsmåtene slik jeg ser dem brukt i kursene våre. Jeg skriver som instruktør i skjermkontroll, så jeg legger vekt på hva du faktisk ser på skjermen, og hva du kan stole på før du trykker opptak.

Fordelen med gråkort er hastigheten. Du holder kortet i motivets lys, tar et bilde, setter hvitbalanse fra bildet og går videre. Det tar under et minutt per kamera, og metoden er lett å lære bort. For en enkeltperson med ett kamera og stabilt lys er det ofte helt tilstrekkelig.

Svakheten viser seg når du bruker to eller tre kameraer, eventuelt av ulike modeller. Alle kan stå på samme fargetemperatur og likevel gjengi hud litt ulikt, fordi sensorer og bildeprofiler tolker farger forskjellig. Grått er én enkelt farge, og kameraer kan avvike fra hverandre i de andre.

Resultatet er at hvitbalansen stemmer, men ansiktet til modellen er litt rødere i det ene kameraet og litt gulere i det andre. Det oppdager du først i redigeringen, og da er det dyrt å rette opp.

• Rask å bruke, lite utstyr
• God nok for ett kamera i jevnt lys
• Fanger ikke forskjeller i hudtoner mellom kameraer

Med et fargekort fotograferer du kortet med hvert kamera under samme lys, og sammenligner feltene side om side på en kontrollert skjerm. Du ser hvor kameraene avviker, og kan justere bildeprofil, metning eller fargetone i kameraet til feltene ligner hverandre.

Dette tar lengre tid. Regn med ti til femten minutter for to kameraer første gang, fordi du må finne ut hvilke innstillinger som gir avvik. Etter hvert blir det raskere, og du kan lagre innstillingene som en fast oppskrift for studioet ditt.

Fargekortet krever også at skjermen du ser på er pålitelig. Hvis forhåndsvisningsskjermen har feil kontrast eller et fargestikk, vil du justere kameraene etter en skjerm som lyver. Derfor går vi alltid gjennom skjermkontroll før vi tar fram fargekortet.

• Viser forskjeller i flere farger samtidig
• Gir en gjenbrukbar innstilling for flere kameraer
• Forutsetter en kontrollert skjerm

Verken gråkort eller fargekort gjør to ulike kameraer helt identiske. Sensorer har forskjellige begrensninger, og en billig skjerm kan ikke vise alle nyanser uansett hvor godt du stiller den. Målet er at hudtonene ser troverdige og like ut i praksis, ikke at tallene er perfekte.

Kortene har også sine egne grenser. De slites og blir flekkete, og et kort som har ligget i sollys i flere år, er ikke lenger en trygg referanse. Oppbevar kortet mørkt og tørt, og skift det når overflaten ser matt eller misfarget ut.

Lyset betyr like mye som kortet. Et fargekort fotografert under et lys med dårlig fargegjengivelse gir deg en tilpasning som bare stemmer under akkurat det lyset. Skifter du lyskilde, må du ta kortet fram på nytt.

Start med skjermen: sjekk lysstyrke og kontrast, og la den varme seg opp før du vurderer farger. Sett deretter opp lyset og la det stabilisere seg. Hold kortet i modellens posisjon, vendt mot kameraene, og fotografer det med hvert kamera uten å endre lysvalget mellom opptakene.

Still hvitbalansen med gråfeltet først. Sammenlign så hudtonefeltene mellom kameraene, og juster ett parameter om gangen. Skriv ned hva du endrer, slik at du kan gjenta det neste gang og forklare det for andre i teamet.

Avslutt med et testportrett av en modell eller kollega. Kortet er en referanse, men ansiktet er det du faktisk leverer, og et lite avvik som kortet ikke viser, kan dukke opp i et ekte portrett.

• Skjerm først, så lys, så kort
• Ett parameter om gangen
• Test alltid på et ekte ansikt til slutt

Bruker du ett kamera i stabilt lys, er gråkort alene et fornuftig valg, og du slipper ekstra utstyr. Bruker du to eller flere kameraer på samme portrettproduksjon, anbefaler jeg fargekort i tillegg til gråkortet. Merarbeidet tjener du inn igjen i redigeringen.

Kombinasjonen er ikke et valg mellom to metoder. Gråkortet setter hvitbalansen, fargekortet kontrollerer resten. Mange begynner med gråkort og legger til fargekort når de merker at hudtoner ikke stemmer mellom opptakene.

I praktiske workshops går vi gjennom begge trinnene sammen, slik at du ser forskjellen på din egen skjerm og med dine egne kameraer.